13.mai stilte vi opp på en meget vindfull plass på Hadeland for å vise fram Dinaperroen vår.
Igjen var vi alene i rasen og ble BIR, men vi traff mange venner av andre raser, både fra hjembygda og litt perifere strøk.
Det ble en svært så trivelig dag, selv om vinden tok tak i oss både fra høgre og venstre.
Dina er lett å vise fram og hun takler håndtering av dommer meget bra.
Gruppene 7, 8 og 10 ble slått sammen, og her ble Dina nr. 2.

29.april, i ikke altfor lang pels, entret Dina ringen i Letohallen.
Som ventet, igjen alene i rasen, ble hun BIR perrovalp, og denne gangen ble hun slått av portissen og ble nr. 2 i gruppe 8.
Judith ble meldt på i siste liten, også hun hanket til seg BIR-rosett både i rasen og som veteran,
og fikk med seg mange gode ord av dommeren
Takk, dommer.

Før påske lot vi Dina's lokker falle.
Fram kom en liten slank hund med meget smekker og vakker kropp.
Nå ser vi hvor fine proporsjoner hun har, og bevegelsene hennes er meget flotte.

 Og så det hodet, med ettertenksomt uttrykk. . .

14.mars, mens det ennå var litt snø igjen i distriktet, møttes Dina og Lola til vennskaplig lek på treningsplassen.
De fant fort tonen, og leken gikk så snøspruten sto.
To gode venner.

24.mars -12, strålende sol, vakkert vær og et utall forventningsfulle mennesker samlet ved Hundehytta på Kongsberg.
Judith ble stilt ut som veteran, ble plassert som 2.beste veterantispe med CK i solskinnet.
Litt lenger utpå ettermiddagen fikk hun premie for mestvinnende veterantispe 2011.
Takk alle sammen for en trivelig lapphunddag. 

Klart vi må prøve Dina i utstillingsringen, så 10.mars satte vi nesen mot Mjøndalen.
Som vi ventet var Dina alene i rasen.
Resultatet ble BIR.
Dommer Trine Gustavsen berømmet lille energibunten for eminent trav.
Hun ble senere også 1.BIG, men da var det stopp.
Skal vel ikke forvente mer av en 4 mndr. gammel valp.
Vi er kjempefornøyd med måten Dina taklet en dag i en utstillingshall.
Vi gleder oss til neste gang.

I dag, 19.mars, gratuleres de fire "månebarna" til Plomma med ett-års dagen.
Bastian, Max, Kira og Luna.

Ikke lett å ta foto av en kvikk og rasktløpende 3 mndr. gammel valp, men her er i alle fall Dina (Vittra) på dagen 3 mndr.
Foto: Trine

På nyåret kom en hilsen fra Ås, med bilder av Bastian i et ikke altfor snørikt landskap. En liten lys sjarmør som er familiens midtpunkt.
 
Foto: Rannveig

Velkommen til vår hjemmeside.
 Thorela's Kennel holder til på Biristrand, en mils vei sør for Lillehammer.
Innehaverne består av Laila, ihuga hundemenneske i mange år, og husbond Thore, som nærmest er blitt pådyttet interessen, men trives med det.

Rasene våre er svensk lapphund og spansk vannhund.
For tiden har vi tre hunder i huset, svenske lapphunden Judith av eget oppdrett. Så har vi spanske vannhundenThorela's Rocca Rossa, "Svipp", og nå, i januar 2012, hentet vi lille Vittra fra Lindekrull i Sverige.
I tillegg bor Saiko lapphund hos Guri, Jonas og Hans Ivar i huset like oppi bakken.

Vi må vel få si at vi driver "småskalaoppdrett", det er et kull her i ny og ne, og vi bestreber oss på å velge foreldredyr med god helse og utmerket psyke.

 Vi kan treffes på tlf. 95816736/61184872
eller e-post: Laila@Thorelas.dk

2012
Et nytt år med nye muligheter.
3.januar kom lille Vittra over grensen fra Sverige og fant sin plass hos oss.
Hun fant seg raskt tilrette sammen med Judith og Svipp.
Hun er et sjarmtroll med en trygghet og et pågangsmot som nesten tar pusten fra en stakkar.
Eneste måten å få til et foto var å knipse gjennom vinduet.
Vi koser oss mesterlig, og skal gjøre vårt beste for å få skikk på lille frøken.

En stor takk til alle dere som møtte på vårt høyst uoffisielle perrotreff på Malungen.
Det ble en minnerik dag, vi koste oss i flott vær på en meget innbydende plass, og fikk avslutte dagen med god mat i oppvarmet lavvo.
Bilde av de fleste deltagende tatt av Per Annar Holm.
Laila (Thorelas) og Annett (Rivalta)

Det er nesten blitt tradisjon at vi drar til Våler på utstilling. Så også i år.
Jeg hadde 3 hunder å stille ut, gjorde så godt jeg kunne, og sto der til slutt med BIR til Saiko, BIM og BIR veteran til Judith og BIR og 2.BIG til Svipp.
Snille, stødige og elegante Svipp. Han er en engel å vandre rundt med. Møter både mennesker og hunder med åpent sinn.
Det er mye godhet i den hannen.

Kjære, kjære Gunda. Så var det en rasktvoksende og hissig svulst som skulle ende vårt gode og gjensidig hengivende kameratskap.
Tilbake sitter vi med minner fra 9 år med moro og glede, minner som skal hjelpe oss videre.  
Vi kommer til å savne vår glade, livate og kjære Gunda. 

Etter noen uker med "valpestille", er vi nå kommet fram til midtsommer.
Personlig synes jeg vi har hatt det mer enn vått nok, men det er nå som det er. Været får vi heldigvis ikke gjort noe med.
Jeg vil ønske dere alle en trivelig St.Hans feiring.
Her hadde vi "Væg-fest" lørdag, og markblømster av forskjellig arter ble plukket og brukt som pynt.

4.juni 2011 var dagen da Gunda igjen skulle få entre utstillingsringen.
Stedet var Drammen, og arrangør NKK.
Rasedommer Giuseppe Alessandra.
Blant 11 perros ble Gunda plassert som 3.BTK, hun fikk CK og ble også BIR veteran.

Og så var dagen for avreise kommet.
Siste uka ble benyttet til masse gjøremål:
Mer trening på bilkjøring, besøk hos veterinær, ute på hundetrening (med andre valper) og innlagt fotografering, tur på stranda for å prøve vannet i Mjøsa.(brrr., iskaldt!)
Alle 4 er nå absolutt klare for å komme i sitt nye miljø. De har fått hvert sitt gode fremtidige hjem, og det er med vemod jeg ser de små forlate oss.
Det har vært moro å ha både Plomma og valpene i huset. Jeg vil bare takke for denne herlige tida vi har hatt og ønske de 4 små lykke til ute i sine nye hjem.

7.uka! og farten øker.  Vekta øker og, nå har alle passert 3,5 kg.
Området ute vokser også, vi har måttet sette opp små gjerder så krapylene ikke forsvinner ut i veien. Derimot er jordet blitt en flott lekeplass, da pløya er blitt sloddet og mye bedre å løpe på. Det merktes godt at 16 små bein kom inn, etter to-tre runder på jord som var blitt litt våt etter ei regnskur!
Det har og vært tid til et besøk hos små søskenbarn på Vallset. Det var et utrolig artig syn,  11 små perroer i vilter og munter lek rundt låvehjørner og rundt på plen.

Det er helt utrolig hvor fort tida går. Nå er valpene blitt 6 uker, og de utvikler seg helt fenomenalt. Her har vært masse besøk, og nå blir mye av tida tilbrakt ute, både mat og lek er blitt en utendørs aktivitet. Utforskertrangen øker dag for dag, så vi har vårt fulle hyre med å følge med på hvor krapylene er til enhver tid. De er imidlertid flinke til å komme til døra når de vil inn, så dette går bra.

Plomma prøver så godt hun kan å ha oversikt, til tider kan det bli litt feil i regnskapet, men hun har god hjelp av de andre tre her. Til og med Svipp tar gjerne en runde med lek med de små.
Jeg lar lille Kira posere i rubrikken denne gangen. 

I valpenes 4.leveuke har utviklinga skjedd med rekordfart.
Valpekassa er blitt et sted der en helst bare sover, utforskertrangen vokser, og de 4 små svinser nå stadig rundt på kjøkkengolvet blant fire voksne hunder og både to og flere mennesker av ymse størrelser. Her er ingen frykt å spore overfor nye ting, og første turen ut i varm vårsol var bare en herlig opplevelse.
Ny markekur er gitt, og tenner gror fram. Vi har økt antall måltider med valpefor pr. dag, så nå er det 3, og ganske snart 4 serveringer om dagen.
Her har vært besøk av både valpekjøpere og venner og familie som vil se på krapylene.
Plomma og de andre tar imot og er bare vennligheten selv.
Og vi, vi koser oss storligen.
(men vi begynner å få så såre knær! er stadig nede i knestående forstår dere)

Så har valpene passert 3 ukers alder.
Siste uka har gått med til å gi markekur, vi har klippt klør og valpene har fått sitt første måltid som ikke er bare melk fra Plomma.
Samling ved matstasjonen er ikke lenger ei klynge av små valper, alle har passert ei vekt over 1.250 kg, og her har vært en del besøk, noe som både Plomma og valpene har taklet meget fint.
Bevegelsene rundt i kassa går bra, og det er tydelig at de har begynt å høre og, for det er mer lyd i kassa enn tidligere.

Etter nok ei uke med fred og fordragelighet i "voksenflokken", har valpene passert 1 kgs vekt.
Helt utrolig hvor fort vekta øker på slike små.
Plomma tar morsrollen alvorlig som mødre flest.
Valpene har åpnet øynene, og de har også begynt å kravle seg framover og over både sin mor og sine søsken.
Matstasjonen er noen ganger blitt litt mer utilgjengelig, noe som nok er lagt inn i "treningsprogrammet" fra moras side.

Så er valpene blitt ei uke. Plomma-mor har matet og vasket og utført en prima jobb.
Alle sammen holder ei vekt godt over halvkiloen, og jeg ser at de trives.

Så er de her !

19.mars, da månen var "bare" 356 577" km fra jorda vår, og nesten 16 000 birkebeinere, i strålende solskinn tok seg over fjellet fra Rena til Lillehammer,
fødte Pia Pamona 4 flotte, livskraftige valper.
2 hanner og 2 tisper er nå i kassa sammen med mora si.
Og mora, hu tar dette på strak pote, i et fremmed hjem med tre andre hunder som tilskuere, hu er rolig og avbalansert.
Riktignok litt vaktsom overfor de som er altfor nærgående,
sender hun signaler som raskt oppfattes av innfødte.
Dette lover bra for fortsettelsen.